Eldreombudet leverer dette innspillet til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget.
Kapittel 541 IT- og ekompolitikk
Oppfølging av strategien «Digital hele livet»
Det er satt av en tilskuddsramme i post 70 på 8 mill. kr til tiltak som gjelder strategien «Digital hele livet» og etableringen av varige hjelpe- og veiledningstilbud. Rammen er for lav til å kunne tilby opplæring i bruk av digitale verktøy over hele landet. Uten større bevilgninger vil opplæringstilbudet forbli mangelfullt.
Eldreombudet ber derfor om at tilskuddsrammen som et minimum økes til 50 mill. kr. Det vil være nødvendig for å finansiere tiltak i den varslede handlingsplanen som skal følge opp «Digital hele livet». Vi er i høst invitert til å delta i referansegruppen for arbeidet med å lage tiltakene til handlingsplanen.
Hurdalsplattformen slår fast at det «norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse». Ikke alle eldre kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Flere hundre tusen eldre opplever digitalt utenforskap. Derfor trengs det omfattende tiltak rettet mot ikke-digitale eldre. Flere må få hjelp til å bli mer digitale, og rettighetene til eldre som ikke kan bli digitale, må styrkes. Kravet til opplæring bør lovfestes og ansvaret tydeliggjøres.
Eldreombudet vil ellers peke på behovet for en egen plan for å ivareta eldre som ikke kan bli digitale. Dette må være en del av den varslede tiltaksplanen.
En utilstrekkelig tilskuddsramme
Nær en halv million eldre over 60 år har ingen eller svake digitale ferdigheter og har derfor utfordringer med å bruke digitale tjenester i hverdagen (kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). De som ikke mestrer digitale verktøy, blir lett ekskludert og skjøvet ut i et digitalt utenforskap. Det oppleves uverdig, kan skape problemer på ulike områder i livet og gjøre eldre unødvendig avhengige av andres hjelp. Dette skaper et a- og et b-lag i dagens samfunn.
Strategien «Digital hele livet», har som mål å øke den digitale deltagelsen og heve den digitale kompetansen nasjonalt. Det er prisverdig at kapittel 541 inneholder en egen tilskuddordning som skal «bidra til rask etablering av hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse». Men tilskuddsrammen på 8 mill. kr er for lav til å kunne nå ut til alle. Det trengs opplæring til en stor gruppe over hele landet. Eldreombudet anslår derfor at det som et minimum må bevilges 50 mill. kr for 2023 for å starte arbeidet med god opplæring i lokalmiljøer over hele Norge.
Opplæring der eldre bor
For å kunne gjøre et nasjonalt løft for en stor gruppe med ulike behov og ferdigheter, er det viktig at opplæringen skjer der eldre bor. Tilbudet må være i nærområdet i byer og tettsteder rundt i hele landet slik at eldre med bevegelses- og andre utfordringer enkelt kan oppsøke opplæringsstedet.
Undersøkelser viser at mange eldre er redde for å gjøre feil. Derfor må kursene arrangeres i trygge omgivelser der en kan få hjelp underveis. Det å kurse ikke-digitale eldre krever i mange tilfeller en-til-en-veiledning.
Variert og gjentakende opplæring
Det store antallet ikke-digitale eldre gjør at det er viktig med et variert kurstilbud. Noen trenger grunnleggende ferdigheter, andre har behov for hjelp til å benytte ulike digitale tjenester. Dette må gjenspeiles i det lokale kurstilbudet. En annen viktig faktor for å lykkes, er at eldre får tilbud om gjentakende og oppfølgende veiledning.
Både offentlige og private aktører tilbyr kurs og veiledning til eldre. Tilskuddsordningen vil åpne for nye aktører på markedet. Det er viktig at det lokale kurstilbudet blir koordinert og kvalitetssjekket. Tilsynet for universell utforming av IKT og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan spille en viktig rolle i å sertifisere kursansvarlige/kursholdere og vurdere kursinnhold.
De som ikke blir digitale må ivaretas
Omtrent 130 000 eldre bruker ikke internett i det hele tatt. Noen av disse kan bli digitale med opplæring. Men enkelte sier at de ikke har interesse av å lære nye ting, og andre har kognitive eller fysiske utfordringer som medfører at de ikke kan bli digitale. Det trengs en plan som ivaretar manuelle og analoge tjenester til eldre som ikke kan eller vil bli digitale.
Høsten 2022 ble «Bransjenormen for finansiell inkludering» vedtatt av finansnæringen. Dette skjedde på initiativ fra Eldreombudet. Normen sikrer ikke-digitale bankkunder rett på veiledning og analoge dagligbanktjenester. Vi mener at det offentlige må følge etter og sørge for at ikke-digitale eldre får ta del i samfunnet med å kunne benytte grunnleggende tjenester – slik bankene nå har gått foran med et eksempel til etterfølgelse.
Digihjelpen og Seniornett
Det er også nødvendig å styrke det viktige tilbudet Digihjelpen slik at flere av kommunene kan tilby gratis hjelp til ikke-digitale eldre. At kun 4 av de 25 kommunene som søkte om tilskudd til Digihjelpen for 2022 fikk søknaden innvilget, er oppsiktsvekkende. En så avgrenset tildeling vil ikke bidra til et godt lavterskeltilbud i kommunene.
At tilskuddet til Seniornett Norge opprettholdes på omtrent samme nivå, er positivt.
Konklusjon
Eldreombudet ber om at tilskuddsrammen til digital opplæring som et minimum heves til 50 millioner i statsbudsjettet for 2023. Alle som trenger det, må få tilbud om å øke sin digitale kompetanse i sitt nærområde. Det holder ikke bare med et dagskurs, det må etableres tilbud over tid som både kan øke forståelsen og veilede underveis etter behov. Samtidig må tilbudet ha høy faglig kvalitet og tiltakene må koordineres og settes i system.
La eldre beholde Eldreombudet
Avslutningsvis vil vi vise til innspillet Eldreombudet har levert til helse- og omsorgskomiteen om kapittel 708. Eldreombudet ber Stortinget avvise forslaget om å legge ned Eldreombudet.
Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020 ved en egen lov. Stortinget opprettet Eldreombudet etter modell av Barneombudet – for å arbeide på tvers i hele samfunnet.
I loven om Eldreombudet har Stortinget slått fast at Eldreombudets oppdrag er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å overvåke situasjonen for eldre.
Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke legges ned.