Eldreombudet leverer dette innspillet til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget.
Kap. 708 Eldreombudet
Regjeringen foreslår å legge ned Eldreombudet, som Stortinget enstemmig opprettet ved en egen lov i 2020. En enstemmig helse- og omsorgskomite slo i innstillingen om eldreombudsloven fast at høringen viste «stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet.»
Vi ber Stortinget avvise nedleggingsforslaget. Stortinget har gitt Eldreombudet i oppdrag å fremme interessene til eldre i hele samfunnet. Da må vi nødvendigvis engasjere oss på områder der også andre instanser er aktive. Eldreombudets brede oppdrag – tilsvarende Barneombudet – gjør at argumenter om overlapping ikke er relevante. Pasient- og brukerombudene dekker ikke Eldreombudets brede oppdrag. Det er positivt at pasient- og brukerombudene foreslås styrket, men det gjør ikke Eldreombudet mindre viktig.
Fjernes Eldreombudet, vil eldre som møter særlige utfordringer miste en stemme. Å foreslå nedlegging etter kort tid, sender et svært negativt signal til eldre og resten av samfunnet. Behovet for Eldreombudet vil bare øke siden det blir stadig flere eldre.
Noen av de viktigste arbeidsområdene Eldreombudet hittil har prioritert, er helse og omsorg, digitalt utenforskap og samfunnsdeltakelse og arbeid. Eldreombudet er i en oppbyggingsfase og har behov for økte ressurser til å løse de omfattende oppgavene som er gitt ved lov. Vi ber om prosjektmidler i tre år for å utarbeide statusrapporten «Eldrestatus». I tillegg ber vi om prosjektmidler til å styrke prioriterte arbeidsområder. Samlet foreslår vi en satsing på to mill. kroner årlig fra og med 2023 til og med 2025.
Kap. 761 Omsorgtjeneste
Heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger
Det er svært kritikkverdig at budsjettforslaget ikke inneholder midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Vi ber Stortinget gi midler til formålet også i 2023.
Velferdsteknologi
Både økonomi og tid er en betydelig mangelvare i helse- og omsorgstjenestene, og velferdsteknologi kan frigjøre ressurser til å gi omsorg. Eldreombudet krever en betydelig innsats for økt innføring av teknologi der dette gir verdi for eldre og frigjør kapasitet innen tjenestene. Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene krever lederkompetanse, kompetanse blant ansatte og utstrakt brukermedvirkning.
Skadevirkninger av pandemien
Det er grunn til stor bekymring for hva isolasjonen under pandemien gjorde og fremdeles gjør med eldres helse. En kartlegging Røde Kors har gjort blant eldre over 80 år, viser at eldre som hadde det vondt fra før, fikk det verre under pandemien. Eldreombudet oppfordrer til å fortsatt sikre at tiltak for å forebygge og rette opp skadevirkningene etter langvarig isolasjon og ensomhet ivaretas, og at man drar med seg erfaringene ved eventuelle nye perioder med restriksjoner.
Lovpålagte stillinger for farmasøyter
Det anslås at 30 til 70 prosent av alle pasientskader kunne vært forebygget. Legemiddelrelaterte skader er en av de hyppigste typene av pasientskader som oppstår på sykehus. En nyere studie viser til at hver femte innleggelse i akuttmottak i 2019 kunne knyttes til legemiddelbruk. Eldreombudet er kjent med at kommuner og sykehusavdelinger som benytter farmasøyter i sitt tverrfaglige arbeid oppnår en sikrere legemiddelhåndtering og færre pasientskader relatert til legemiddelbruk. Eldreombudet mener kommuner skal ha lovpålagte stillinger for farmasøyter. Spesialisthelsetjenesten trenger også flere stillinger innen fagfeltet for at farmasi skal kunne integreres inn i det tverrfaglige arbeidet rundt pasientens legemiddelbruk og samstemming av legemiddellister.
Demensomsorg
Det er viktig med tidlig diagnostisering etter symptomdebut, både for å sikre riktig diagnose og behandling, og for å legge til rette for tidlig oppfølgning etter diagnose og gode tjenester for personen med demens videre i sykdomsutviklingen. Kommunene må ha ressurser til tidlig oppfølging, personsentrert omsorg i hele sykdomsforløpet og god oppfølging av – og godt samarbeid med – pårørende. Dette gjelder både når personen med demens får sine tjenester fra hjemmebasert omsorg, og eventuelt senere ved heldøgns omsorg i institusjon. Her vil demenskoordinatorer ha en nøkkelrolle i hele sykdomsforløpet, og det er da avgjørende at stillingsressursene speiler behovet i kommunenes befolkning.
Skeiv aldring
Alle eldre må få være trygge på at de vil få den helsehjelpen og omsorgen de trenger, uavhengig av hvilken legning de har. Det er svært bekymringsfullt at mange skeive eldre frykter å få dårligere eldreomsorg dersom de er åpne om legningen sin. Forskning viser at skeive eldre ofte venter lenger enn andre eldre med å be om hjelp når de får helseplager. Det øker faren for å ikke få nødvendig helsehjelp i tide. Eldreombudet ber om at kompetansehevingsprogrammet Skeiv aldring etter modell fra FRI Oslo og Viken øremerkes i tilskuddet til organisasjonen FRI, slik at dette kan utvikles i hele landet.
Økt fokus på geriatri, alderspsykiatri og eldreomsorg i helseutdanningene
Eldreombudet mottar jevnlig henvendelser som viser at kommunene har store utfordringer med å rekruttere helsepersonell med rett kompetanse. Det må sikres studier på både fagskole og høgskole/universitet som utdanner gode fagfolk til eldreomsorgen. Dette gjelder også eksisterende studier som medisin, farmasi, sykepleie, vernepleie og helsefagarbeiderfaget. Eldreombudet ber også om at bevilgninger til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, KS og statsforvalterne øker ytterligere slik at de kan utøve kompetansehevende tiltak for de som allerede jobber i disse tjenestene.
Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold
Satsing på psykisk helse blant barn og unge er nødvendige og viktige tiltak. Eldreombudet mener at en tilsvarende plan for eldre må konkretiseres. Forekomsten av psykiske lidelser i eldre år er høy. Eldre har ofte sammensatte utfordringsbilder og lavere kapasitet til å håndtere utfordringene enn det yngre har. Både biologiske, psykologiske og psykososiale faktorer bidrar til de psykiske lidelsene blant eldre. De fleste norske sykehjem har mangelfull spesialkompetanse på psykisk helse, men enkelte kommuner har psykiske helseteam som bistår yngre innbyggerne med ulike tilbud. Denne forskjellen må utjevnes og psykiske helseteam må få økte ressurser og kompetanse om psykisk helse hos eldre. Psykisk uhelse må ikke bli oppfattet som en forventet og naturlig del av aldringen. Eldreombudet ber om at eldre sikres tilgang på psykisk helsetjeneste både innen hjemmebaserte tjenester og på heldøgnsinstitusjoner.