Eldreombudet leverer dette innspillet til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget.
Kapittel 2670 Alderdom, mfl.
På vegne av mange eldre ønsker Eldreombudet å komme med våre synspunkt inn mot kommende års statsbudsjett. Med brå prisvekst og en pensjon som henger etter, havner minstepensjonistene godt under EUs fattigdomsgrense. Slik produserer samfunnet fattigdom blant eldre.
Minstepensjonistene trenger et løft for å hindre en hverdag i fattigdom. Dette bør prioriteres i kommende års statsbudsjett.
Pensjonsutvalget la frem rapporten «Et forbedret pensjonssystem» i midten av juni i år. De neste 30 årene vil antallet personer over 70 år dobles. Beregninger viser at om åtte år vil det for første gang i Norge være flere eldre enn barn og unge. Utviklingen gjør det stadig mer presserende å rette opp skjevhetene og bedre den økonomiske situasjonen spesielt for enslige minstepensjonister.
Regjeringen må komme med en opptrappingsplan for minstepensjonen. Eldreombudet mener at Stortinget på kort sikt må løfte pensjonen til den gruppen eldre som i dag lever på et eksistensminimum, og her må det mer enn små justeringer til. Først og fremst må minstepensjonen løftes betydelig over fattigdomsgrensa. Og for framtiden må minstepensjonen heves i takt med lønnsveksten som pensjonsutvalget også foreslår i sin rapport.
De økonomiske ulikhetene blant eldre er store. Mange eldre har ikke hatt mulighet til å opparbeide seg tjenestepensjon og har bare folketrygden. Myndighetene vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Da må et minstekrav være at den laveste pensjonssatsen gjør det mulig å dekke livsviktige utgifter samt at alle må ha mulighet til å leve et verdig liv.
Svært presset økonomi gir sosialt utenforskap
Det skal ikke måtte være nødvendig å søke om bo- eller strømstøtte for å klare seg som pensjonist. Eldreombudet blir jevnlig kontaktet av eldre som ikke får endene til å møtes. De forteller om en svært presset økonomi som skaper sosialt utenforskap. Mange eldre med lav pensjon har ikke mulighet til å delta på arrangement som andre med høyere inntekt kan være med på.
En av tre eldre bor alene og rundt fire av ti over 80 år sier de er ensomme. Det er blant disse vi finner den størst andelen minstepensjonister. Det er et samfunnsproblem at en presset økonomisk situasjon hindrer de eldste fra å prioritere sosiale aktiviteter.
Andelen minstepensjonister som lever under EUs fattigdomsgrense, har økt etter at pensjonsreformen ble innført i 2011. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det peker også Pensjonsutvalget på i sin utredning. Utvalget foreslår å justere pensjonen i takt med lønnsveksten – og det skulle bare mangle. Men i første omgang må det kraftigere lut til. Derfor ber vi om en plan fra regjeringen for å raskt trappe opp minstepensjonen.
De med lavest pensjon taper
Pensjonsutvalget har tatt for seg hvordan en minstepensjonist skal få pensjonen regulert gjennom årene som pensjonist. I utvalgets forslag vil minstepensjonisten være prisgitt hvilket årskull vedkommende tilhører. Også her vil de med lavest pensjon bli taperne. Utbetalingene av minstepensjon vil med utvalgets modell bli vesentlig underregulert. Dette er uholdbart og vil gi de det gjelder en uforutsigbar livssituasjon.
Den uakseptabelt lave minstepensjonen er en av skamplettene i pensjonssystemet, som det nå må ryddes opp i. Samordningsfella er en annen. Det har lenge blitt pekt på at mange må regne med å måtte stå lenger i jobb. Myndighetene må snarest fjerne fella som gjør at folk kan miste opptjent tjenestepensjon dersom de nettopp velger å arbeide lenge.
Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse
Mange seniorer i offentlig sektor har selv ønsket å fortsette å arbeide etter at de har nådd pensjonsalder. Mange har også blitt oppfordret til å gjøre det. Under koronapandemien har sårt tiltrengte seniorer i helsetjenesten fortsatt i jobben lenger enn det som var planen. For dem ble sjokket stort da de oppdaget samordningsfella som avkorter tjenestepensjonen – med dagens regelverk.
Seniorer som har endt opp i denne situasjonen forteller at de verken fikk informasjon fra arbeidsgiveren sin eller fra pensjonsselskapet sitt om at pensjonen ble redusert år for år hvis de fortsatte å arbeide etter oppnådd pensjonsalder. De som arbeidet lenger oppdaget selv at rettmessig opptjent tjenestepensjon var redusert eller helt borte.
De systematiske urettferdighetene i pensjonssystemet må vekk. De som blir bedt om å jobbe ekstra lenge, må slippe å gå i samordningsfella.
La eldre beholde Eldreombudet
Avslutningsvis vil vi vise til innspillet Eldreombudet har levert til helse- og omsorgskomiteen om kapittel 708. Eldreombudet ber Stortinget avvise forslaget om å legge ned Eldreombudet.
Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020 ved en egen lov. Stortinget opprettet Eldreombudet etter modell av Barneombudet – for å arbeide på tvers i hele samfunnet.
I loven om Eldreombudet har Stortinget slått fast at Eldreombudets oppdrag er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å overvåke situasjonen for eldre.
Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke legges ned.