Eldreombudet leverer dette innspillet til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget.
Kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner
Eldreombudet ber om at kommunenes frie inntekter økes betydelig ut over det budsjettforslaget legger opp til. Det vil bidra til å skjerme eldreomsorgen mot uheldige kutt og sikre nødvendig satsing på helse- og omsorgstjenestene.
God kommuneøkonomi er en forutsetning for at den voksende eldrebefolkningen skal få gode helse- og omsorgstjenester fra kommunene. Kommunenes inntekter må gjøre det mulig å øke bemanningen av helsepersonell med rett kompetanse. For distriktene er det viktig at utdanningstilbudene gis også utenfor storby-Norge. Dette kan gjøre det enklere for kommunene i distriktene å rekruttere nyutdannet helsepersonell inn i kommunehelsetjenesten.
Trygge overganger mellom de ulike omsorgsnivåene eldre møter i både kortere og lengre sykdomsforløp må sikres. Dette gjelder både internt mellom de ulike tilbudene og omsorgsnivåene i kommunene, og mellom kommune- og spesialisthelsetjenestene.
Her spiller fastlegene og tilsynslegene en nøkkelrolle. Samtidig er kontinuiteten og kompetansen blant annet helsepersonell og ulike fagteam også avgjørende for den helsehjelpen eldre mottar. Økt kompetanse i kommunene må følges opp med at kapasiteten blir styrket i spesialisthelsetjenesten.
Sikre kapasitet og unngå kutt i eldreomsorgen
Mange av henvendelsene Eldreombudet får fra eldre og deres pårørende, dreier seg om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke strekker til.
Det er ikke overraskende, blant annet sett i lys av at sykepleiere og helsefagarbeidere er blant de yrkene det er aller størst mangel på, slik NAVs årlige bedriftsundersøkelse avdekker.
Utilstrekkelig bemanning og stort tidspress går ut over kommunenes mulighet til å oppfylle forsvarlighetskrav og til å gi god omsorg. Og eldres mulighet til å få verdig eldreomsorg er i fare.
Vi får også bekymringsmeldinger om nedlegging av institusjonsplasser. Det er grunn til å minne om at SSB har gitt denne advarselen:
«Stadig flere eldre over 80 år vil innebære stadig flere med stort bistandsbehov i befolkningen, uavhengig av om helsetilstanden blant de eldste stadig blir bedre.
Det er derfor grunn til å reise spørsmål om omsorgstjenestens kapasitet ute i kommunene holder tritt med den demografiske utviklingen i befolkningen, og om antall sykehjemsplasser og eventuelt antall boliger med fast tilknyttet personell vil dekke denne aldersgruppens omsorgstjenestebehov i framtiden».
Sats på eldres psykiske helse
Regjeringen prioriterer blant annet 900 millioner til ungdomsløftet, som er viktig for landets ungdom og unge voksne. Eldreombudet etterlyser en lignende kraftfull satsning for eldres psykiske helse. Den offentlige innsatsen for å bedre den psykiske helsen i alderdommen er først og fremst viktig av hensyn til det enkelte eldre mennesket. I tillegg vil god psykisk helse blant eldre hjelpe samfunnet til å møte en fremtid der det blir stadig flere pensjonister i forhold til yrkesaktive. Denne befolkningsutviklingen blir lettere å håndtere dersom vi forebygger psykisk uhelse blant eldre.
For eldre som ofte kan ha en lang vei inn til spesialisthelsetjenesten, på grunn av reiseavstand og funksjonsnivået til den enkelte, er det viktig at helsehjelpen blir gitt der pasienten bor. For personer med fysiske og kognitive utfordringer er lang reisevei en belastning. Ofte kan det i seg selv virke inn på kvaliteten og resultatet av konsultasjonen. I tillegg opplever mange i distriktene at ordningen med pasientreiser ikke fungerer, hvor lange reiseavstander og høye kostnader blir en ekstrabelastning.
Eldreombudet vil peke på tre viktige tiltak for å avhjelpe denne utfordringen:
- Legg til rette for økt samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
- Styrk og øk spesialisthelsetjenesten sin ambulerende polikliniske tjeneste, slik at eldre kan få en større andel av spesialisthelsetjenester der de bor.
- Sats på alderspsykiatri og eldrepsykologi for fremtiden, både med flere senger i sykehusene og med ambulant poliklinisk oppfølging der pasienten bor.
Ambisjonene for eldreomsorgen krever ressurser
De ambisjonene storting og regjering har uttrykt for eldreomsorgen gjennom «Leve hele livet» og andre reformer som regjeringens nye Bo trygt hjemme-reform, forutsetter at tjenestene får økt bemanning og bedre kapasitet. Det blir ikke god eldreomsorg ved å lene seg ensidig til disse reformene, til det er manglene i tjenestene til heldøgns omsorg for store.
Det trengs større ressurser for å
- bedre ernæringen blant beboere på sykehjem og til hjemmeboende eldre
- få slutt på vold, overgrep og forsømmelser i institusjoner og eldres hjem
- gi opplevelser som styrker livskvalitet og psykisk helse
- øke den fysiske aktiviteten for å fremme helse, forebygge sykdom og øke innsatsen til rehabilitering
- ta i bruk velferdsteknologi
Eldreomsorg med høy kvalitet forutsetter ressurser og kompetanse som i dag mangler.
La eldre beholde Eldreombudet
Avslutningsvis vil vi vise til innspillet Eldreombudet har levert til helse- og omsorgskomiteen om kapittel 708. Eldreombudet ber Stortinget avvise forslaget om å legge ned Eldreombudet.
Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020 ved en egen lov. Stortinget opprettet Eldreombudet etter modell av Barneombudet – for å arbeide på tvers i hele samfunnet.
I loven om Eldreombudet har Stortinget slått fast at Eldreombudets oppdrag er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å overvåke situasjonen for eldre.
Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke legges ned.