Eldreombudet leverer dette innspillet til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget.
Kapittel 351 Likestilling
Eldreombudet mener verktøyet TryggEst må bli landsdekkende raskere. Vi ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen mer enn det som ligger i budsjettforslaget.
TryggEst er en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Mange av de som rammes av vold og overgrep, er eldre. Personer med utviklingshemming og eldre med demens er i en livssituasjon som gjør dem mer risikoutsatt enn andre.
Hittil har 36 kommuner og bydeler innført eller gjort politiske vedtak om å bruke TryggEst, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bufdir har et mål om 100 kommuner innen 2024, og på sikt alle kommuner.
Eldreombudet mener TryggEst må bli landsdekkende raskere. Vi ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen i langt større grad enn det som ligger i budsjettforslaget. Arbeidet med å stoppe vold og overgrep mot eldre kan ikke vente. Alle kommuner må bli trygge kommuner, og det krever systematisk arbeid.
Trygge lokalsamfunn
Sektorovergripende tiltak, slik som TryggEst, er gode virkemidler for å sikre at befolkningen skal kunne leve gode, trygge og selvstendige liv. Det kommer også tydelig frem i den siste folkehelsemeldinga fra 2019.
Nyere forskning tilsier at det lønner seg å jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt for å forhindre at enkeltindividet blir utsatt for overgrep.
I de få kommunene i Norge som har innført TryggEst, viser følgeforskningen en seks- til åttedobling av rapporterte voldssaker mot sårbare voksne, sammenlignet med tidligere tall.
Sats på tiltak som fungerer over hele landet
Eldreombudet mener det å forebygge, avdekke og håndtere vold mot sårbare personer systematisk må innføres over hele landet. Kommunen er også lovpålagt denne plikten, jf. lov om helse- og omsorgtjenester.
TryggEst omfatter også vold og overgrep som ansatte i helse- og omsorgstjenestene, gjør seg skyldige i. Sluttrapporten fra kompetanseløft 2020 viser at mange ledere ikke har kjennskap til hvordan de skal håndtere avvik.
Eldreombudet er også kjent med at flere kommuner som har innført TryggEst har gått fra papir til digitale løsninger. Det er derfor viktig at tiltakene innbefatter opplæring og holdningsskapende program som sikrer trygge ansatte som gir forsvarlige tjenester – og et systemnivå med ledere som ivaretar god avviksbehandling og personalpolitikk. Trygge ivaretakende arbeidsmiljø gir gode tjenester.
Nasjonale myndigheter har gradvis innført flere kompetanseløft som blant annet nye lederverktøy. Dessverre viser det seg at selv med økt bevisstgjøring innenfor enkelte tjenester er faren for vold, overgrep og forsømmelser fortsatt til stede.
Vold og overgrep skjer i alle samfunnslag
Mellom 6,8 og 9,2 prosent av hjemmeboende har blitt utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Det går fram av en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Forskningen peker på svakheter når det kommer til å skille vold, overgrep og forsømmelser. Tallene beskriver hendelser individet og samfunnet skulle vært foruten, og som ikke kan aksepteres.
En annen nyanse i forskningen er at bakgrunnen for tallene kommer fra helsearbeidere. Eldre selv har ikke blitt spurt. Derfor trengs det mer forskning og en trygg standard over hele landet. Det er grunn til å frykte at det finnes mørketall.
Synergieffekter av å involvere flere
Kommuner som gjør politiske vedtak på å bli en del av TryggEst, får flere synergieffekter.
Eldreombudet er kjent med at TryggEst-kommuner bygger nettverk. Samarbeid med regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), krisesentrene, støttesenteret for kriminalitetsutsatte, konfliktrådene og politiet er bare noen eksempler.
Arbeid mot vold, overgrep og forsømmelser er krevende og kommunene trenger slike nettverk. Erfaringsutveksling er viktig og samarbeid mellom mange ulike aktører trengs for å forebygge og avdekke volden.
TryggEst-modellen i alle kommuner
Voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Eldreombudet mener at sårbare eldre personer i langt større grad trenger et vern.
Foruten politiet og tiltak fra intresseorganisasjoner, er det få steder hvor utsatte eldre personer kan henvende seg. Den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre har eksistert lenge. Kjennskapen til denne i befolkningen er uviss. Tilbudet er uansett utilstrekkelig. Eldreombudet ber derfor om at bevilgningen øker ytterligere slik at TryggEst kan innføres i et langt høyere tempo over hele landet.
La eldre beholde Eldreombudet
Avslutningsvis vil vi vise til innspillet Eldreombudet har levert til helse- og omsorgskomiteen om kapittel 708. Eldreombudet ber Stortinget avvise forslaget om å legge ned Eldreombudet.
Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020 ved en egen lov. Stortinget opprettet Eldreombudet etter modell av Barneombudet – for å arbeide på tvers i hele samfunnet.
I loven om Eldreombudet har Stortinget slått fast at Eldreombudets oppdrag er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å overvåke situasjonen for eldre.
Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke legges ned.